Dette må du vite om gjeldsregisteret

Forbruksgjelden blant nordmenn har bare økt og økt de siste årene, og på grunn av dette har myndighetene innført «Gjeldsinformasjonsloven». Denne loven lar private finansforetak opprette gjeldsregister som gir låneaktører tilgang til å se nøyaktig hvor mye usikret gjeld søkeren har.

På mange måter vil gjeldsregisteret oppleves som en utvidet og mer korrekt kredittvurdering ettersom låneaktørene får tilgang til all gjeldsinformasjon, og vil bruke denne oppdaterte informasjonen når de går over lånesøknader for å avgjøre hvorvidt søkeren får innvilget lån eller ikke. Dette skal være til hjelp for å redusere antall nordmenn som havner i gjeldsfella med gjeld fra kredittkort og forbrukslån som blir for høy til at man klarer å betale den, og det tenkes at dette gjeldsregisteret vil fungerer godt i denne kampen.

Gjeldsregisteret

Før gjeldsregisteret trådte i kraft hadde låneaktører liten mulighet til å sjekke hvor mye gjeld søkerne faktisk hadde, og for mange endte det med at de innvilget lån som søkeren i praksis ikke har mulighet til å betjene. Det var ingenting som stoppet søkere fra å søke om forbrukslån fra tre ulike låneaktører på kort tid, og da i verste fall få låne tre ganger så mye penger som låneaktørene mente man kunne betjene.

Slik fungerer gjeldsregisteret

Når man søker om et lån etter at gjeldsregisteret er aktivt, vil låneaktøren kunne sende en forespørsel til gjeldsregisteret som henter inn data om gjeld fra alle låneaktører som driver i Norge. Denne dataen sender de så tilbake til der hvor man søker lån, og personen som går over søknaden kan dermed se nøyaktig hvor mye man skylder, og hvem man skylder det til. Siden den henter helt oppdatert informasjon kan den finne ut om søkeren har fått innvilget andre lån for kort tid siden, og dermed forhindre personer fra å ta opp flere forbrukslån på kort tid.

Frem til gjeldsregisteret blir aktivt har ikke låneaktørene noen mulighet til å gjøre dette, og baserte lånesøknader på to ting: skattemelding og egen innrapportering. Skattemeldingen er jo et godt utgangspunkt, men den henger alltid et år etter virkeligheten, så hvis man nylig har endret mengden med gjeld vil ikke dette være synlig får året etter. Innrapporteringen er også god i seg selv, men det krever at søkeren har full kontroll over gjelden sin, noe mange ikke har.

Hvordan vil gjeldsregisteret påvirke folk i praksis?

I praksis vil gjeldsregisteret gjøre det vanskeligere å få innvilget mer lån hvis man har mye usikret gjeld, og det blir spesielt vanskelig å få lånt mer penger enn man klarer å betjene. Det vil ikke være mulig å søke om forbrukslån hos mange ulike låneaktører på kort tid og få innvilget disse uavhengig av hverandre, da låneaktørene vil få oppdatert informasjon om gjelden din når du får innvilget det første forbrukslånet. Dette kan selvfølgelig oppleves litt kjedelig for de som trenger mye penger raskt, men det er ment for å forhindre at man havner i en situasjon hvor man låner mer penger enn det man har råd til, noe som i ytterste konsekvens kan føre til økonomiske vanskeligheter i mange år fremover.

Dersom man har mye usikret gjeld kan man også risikere at det påvirker søknader om sikrede lån som boliglån, lån til fritidsbolig, eller billån negativt. Mye usikret gjeld kan derfor gjøre boligdrømmen litt vanskeligere, så det er viktig å ta grep om denne gjelden før man begynner prosessen med å søke om boliglån.

Den raske oppdateringen av gjeldsregisteret er naturligvis også positivt for dem som sliter med mye smågjeld. Dersom man har flere smålån vil det åpenbart være vanskelig å søke om boliglån, og tidligere tok det lang tid før skattemeldingen reflekterte at man hadde betalt ned lånene sine. Etter at gjeldsregisteret er aktivt kan man i teorien betale ned smålån før man går ned til banken for å søke om boliglån.

gjeldsregisteret

Gjeldsregisteret gjelder kun usikret gjeld og kredittkort

Det er verdt å merke seg at gjeldsregisteret kun viser usikrede lån, altså lån hvor låneaktøren ikke har tatt pant i noen eiendeler. Man kan dermed ha billån og boliglån uten at det kommer til å synes på gjeldsregisteret, men låneaktøren vil få tilgang til å sjekke denne gjelden via andre kanaler som Kartverkets grunnbok og løsøreregisteret.

I tillegg har gjeldsregisteret oversikt over hvor mange kredittkort man har, og hvor mye kreditt man har på disse. Dersom man har mange kredittkort kan disse også i verste fall påvirke fremtidige lån negativt, selv om man bare har de som en reserveløsning i tilfelle det vanlige bankkortet går i stykker mens man er på reise eller lignende. Av den grunn kan det være lurt å få en oversikt over hvor mange kredittkort man faktisk har, og stenge alle utenom ett. Trolig vil ikke ett enkelt kredittkort ha noe å si for fremtidige lån, men det kommer til å trekke negativt ned på lånesøknaden dersom man har en håndfull kredittkort liggende.

Det er mulig at gjeldsregisteret kommer til å gjelde sikrede lån også i fremtiden ettersom dette er noe de som driver gjeldsregistre ønsker, men i første omgang viser den altså bare usikrede lån og kredittkort.

Tre ulike gjeldsregister

Så langt har finansmyndighetene innvilget konsesjon til tre ulike selskaper som kan drive med gjeldsregistre: Evry, Experian og Finans Norge. Alle disse tre utvikler sitt eget gjeldsregister uavhengig av hverandre, men de kommer til å hente informasjon fra samme plass, så de kommer til å gi akkurat like resultater. Det er mulig at flere selskaper får konsesjon til å lage sitt eget gjeldsregister i fremtiden, men for nå er det disse tre som gjelder.

For deg som forbruker spiller det ingen rolle hvilken av disse gjeldsregistrene låneaktøren bruker, for informasjonen de får er akkurat den samme uansett.

Hvorfor har myndighetene prioritert et gjeldsregister?

For veldig mange kan det virke unødvendig med et gjeldsregister, da forbruksgjeld tross alt er en liten del av den samlede gjelden til nordmenn. Det er likevel slik at personer som ender opp med for mye forbruksgjeld gjerne får en betydelig redusert livskvalitet som følge av alt stresset med å være i en umulig økonomisk situasjon, så med gjeldsregisteret håper myndigheten at færre personer skal havne i denne situasjonen.

Les mer om gjeldsregisteret her: https://www.regjeringen.no/no/tema/forbruker/gjeldsinformasjonsloven/id2510537/